110-sentralen

arnold unodigalarm2021 900x600

Ålesund brannvesen har rykket ut til 3 356 unødige brannalarmer i løpet av de siste fem årene. Brannvesenet roper varsko om at feilaktige automatiske alarmer går ut over beredskapen, og vil ha bygningseiere med på et krafttak for å redusere antallet.

Brannvesenet har nå startet et toårig prosjekt, der hovedfokus er å få ned det store antallet unødige alarmer. I gjennomsnitt er det nesten to unødvendige utrykninger hver dag i forbindelse med automatiske brannalarmer i Ålesund, Sula og Giske. Rundt 85 prosent av utrykningene er i Ålesund, 10 prosent i Sula og 5 prosent i Giske. 

Svekker brannberedskapen

- Unødige alarmer svekker beredskapen. Verdifull tid kan gå tapt om brannvesenet er på utrykning til et sted der det ikke brenner, og det samtidig oppstår en kritisk hendelse et helt annet sted. Unødige alarmer stjeler dessuten tid som er avsatt til øvelser og vedlikehold. Utrykningene medfører også en risiko i seg selv, da store brannbiler må ta seg raskt fram i trafikken, sier prosjektleder Arnold Rørstad i forebyggende avdeling.

Mister respekten for brannalarmen

Han advarer om at unødige alarmer også bidrar til at folk ikke lenger respekterer brannalarmen.

- Gjentatte feilalarmer får mange til å avvente med å forlate bygningen til de ser hva andre gjør. Dette forsinker evakueringen, og kan i verste fall utgjøre en fare for liv og helse, sier Rørstad.

Mange gjengangere

Halvparten av bygningene med unødige alarmer har gitt brannvesenet tre eller flere unødvendige utrykninger. Pleie- og omsorgsinstitusjoner, handelslokaler og studentboliger er de som går mest igjen.

Fra og med tredje utrykning til en unødig alarm på samme adresse, faktureres bygningseieren for et gebyr som tilsvarer brannvesenets kostnader i forbindelse med utrykningen.

Enkle tiltak

- Her er det penger å spare for bygningseierne, for det er nokså enkle tiltak som skal til. De fleste unødige alarmer skyldes nemlig brukerfeil, eller at detektorer er av feil type eller har lite hensiktsmessig plassering, påpeker Rørstad.

Han lister opp de mest typiske feilkildene:

  • Os fra komfyr/stekeovn i forbindelse med matlaging, eller damp fra dusj
  • Bygningsarbeid som utvikler røyk eller damp, eller renhold som virvler opp støv
  • Brannøvelser eller arbeid på alarmanlegget uten at alarmsoner kobles ut, eller uten at 110-sentralen er varslet på forhånd
  • Manuelle meldere som er utløst ved uhell
  • Bruk av røykmaskin i forbindelse med arrangementer
  • Feilplasserte detektorer eller valg av feil detektortyper, eller teknisk svikt i brannalarmanlegget 

Får brev

I nærmeste framtid vil alle som eier bygg der det er registrert flere unødige alarmer, få et brev fra Ålesund brannvesen. Her gjør brannvesenet bygningseierne oppmerksom på feilkildene og hva de bør gjøre for å forhindre flere unødige alarmer.

- Mye er gjort med et godt systematisk brannvernarbeid, årlig kontroll og vedlikehold av automatiske brannalarmanlegg, samt jevnlig opplæring av brukerne i bygget. Det er også viktig at både de som bestiller et nytt bygg, de som tegner og prosjekterer, de som leverer og de som monterer, har ekstra fokus på å få gode anlegg tilpasset brukergruppa, sier Rørstad.

Ålesund brannvesen har satt som mål at antall unødige alarmer skal ned med 20 prosent innen utgangen av 2022.

Det er i felles interesse å få ned tallet på unødige alarmer. Det gir bedre sikkerhet for alle, og bygningseierne unngår både gebyr og frustrasjon som følge av å utløse unødvendige utrykninger, avslutter Rørstad.


BAKGRUNN

Hva er en unødig alarm?

En unødig alarm er en automatisk alarm som er utløst uten at det er en reell brann under utvikling.

Hvorfor vil vi unngå unødige alarmer?

Unødige alarmer fører til redusert brannberedskap. Verdifull tid går tapt om brannvesenet er på utrykning til et sted der det ikke brenner, og det samtidig oppstår en reell hendelse et helt annet sted. Unødige alarmer stjeler også tid som er avsatt til øvelser og vedlikehold.

  • Unødige alarmer bidrar til at folk ikke respekterer brannalarmen. Gjentatte feilalarmer får mange til å avvente med å forlate bygningen til de ser hva andre gjør. Dette forsinker evakueringen, og kan i verste fall utgjøre en fare for liv og helse.
  • Unødige alarmer kan gi bedrifter stopp i produksjonen, tapte inntekter og forstyrrelser i arbeidet. I barnehager, skoler og behandlingsinstitusjoner kan unødige alarmer skape engstelse blant barn, elever, pasienter og beboere.
  • Utrykningskjøring innebærer i seg selv en risiko som kan føre til farlige situasjoner i trafikken.

Hvordan oppstår unødige alarmer?

Det er mange grunner til at brannalarmanlegg utløses automatisk uten at det er reell fare for brann. Brukerfeil, feildimensjonering og tekniske feil er mest typisk:

  • Os fra komfyr/stekeovn i forbindelse med matlaging
  • Damp fra dusj og lignende
  • Bygningsarbeid/varmt arbeid som utvikler røyk eller damp
  • Renhold eller bygningsarbeid som medfører oppvirvling av støv (f.eks. feiemaskin)
  • Arbeid på alarmanlegget uten at alarmsoner kobles ut og/eller uten at 110-sentralen er varslet på forhånd
  • Brannøvelser som ikke er meldt inn til 110-sentralen
  • Manuelle meldere som er utløst uten at det er brann
  • Bruk av røykmaskin i forbindelse med arrangementer
  • Kjemi- eller fysikkforsøk som utvikler røyk eller damp
  • Feilplasserte detektorer eller valg av feil detektortyper
  • Teknisk svikt i brannalarmanlegget

Hva skjer ved gjentatte unødige brannalarmer?

Fra og med tredjegangs utrykning ved unødig alarm på samme adresse, ilegger vi anleggets eier et gebyr. Dette er for tiden satt til kr 4740,- + mva. per utrykning. Gebyret gjenspeiler brannvesenets kostnader i forbindelse med utrykningen.

Kan en utrykning avbrytes ved unødig alarm?

Ja, du kan avbryte en utrykning ved å ringe umiddelbart til 110 på telefon 70 11 99 99, men hvis utrykning allerede er igangsatt, kan den likevel utløse gebyr. En utrykning regnes som igangsatt i det brannbilene kjører av gårde. Normalt bruker 110-sentralen cirka 1 minutt på å utalarmere mannskapene.

Hva bør dere gjøre?

Et godt systematisk brannvernarbeid vil redusere risikoen for både brann og unødige alarmer. Her står krav beskrevet i internkontrollforskriften og forskrift om brannforebygging sentralt. Blant konkrete tiltak for å redusere antall unødige alarmer, anbefaler vi følgende:

  • Gjennomfør en risikokartlegging der dere vurderer mulige årsaker til unødige alarmer hos dere. Følg opp med tiltak for å hindre at noe av det skjer.
  • Sørg for jevnlig ettersyn og vedlikehold på alarmanlegg og detektorer. Inngå en avtale med et kyndig firma om kontroll og service minimum én gang årlig. Følg opp eventuelle avvik omgående.
  • Skift ut detektorer som utløser for lett med bedre detektortyper. Vurder flytting av detektorer fra spesielt utsatte områder eller justering av detektorers følsomhet innenfor lovlige krav. Dette må utføres av kyndig personell.
  • Sørg for god opplæring av nøkkelpersonell hos brukerne av bygget. Forklar hvordan brannalarmanlegget fungerer, hvilke rutiner som gjelder for å unngå unødig alarm, og hva man skal gjøre hvis alarmen likevel går unødig.
  • Pass på at personell som driver med vedlikehold, arbeid i bygget, rengjøring og lignende også får god opplæring.
  • Lag rutiner for oppfølging av unødige alarmer. Sørg for at hendelser registreres i virksomhetens internkontrollsystem, og følg opp med tiltak for å unngå tilsvarende hendelser.
  • Pass på at det er velfungerende avtrekk fra kjøkkenvifter.
  • Finn løsninger for å hindre at manuelle brannmeldere trykkes inn unødig, eksempelvis ved å sette på beskyttelsesdeksel.
  • Pass på at dere har gode rutiner for utkobling av alarmanlegget, soner eller enkeltdetektorer ved arbeid i bygget, bruk av røykmaskin og andre aktiviteter som medfører røyk, damp eller støv.
  • Etabler rutiner for å melde fra til 110-sentralen på forhånd dersom det skal utføres arbeid på alarmanlegget, gjennomføres brannøvelse eller lignende.

Er det noe du lurer på?

Har du spørsmål om funksjonen til ditt brannalarmanlegg, kontakt din leverandør, montør eller de du har serviceavtale med. Har du spørsmål om brannvesenets håndtering av unødige alarmer, råd for å unngå unødige alarmer eller vårt prosjekt for å få ned antall unødige alarmer, ta gjerne kontakt med Ålesund brannvesen KF. 

 

brannverndokKoble ut alarmoverføringen mot 110-sentralen ved arbeid på og i nærheten av alarmanlegget. Det være seg varme arbeider, pussestøv, utkobling av sprinkler og annet arbeid som kan utløse brannalarmen mot 110-sentralen.
 
Til tider er det mange unødvendige utrykninger av brannvesen på automatisk alarm. Det viser seg at det er en montør som jobber på anlegget, og som har glemt av å melde fra til oss om at de jobbes på eller med anlegget. Ved utløsing av automatisk alarm vil 110-sentralen også varsle brannvesen, politi og ambulanse: og ett større apparat blir satt i gang.
 
Utløst alarm: 
Meld fra på telefonnummer: 70 11 99 99  om at anlegget kobles ut i periden klokken:  fra/til. Hvilket firma som jobber der og tlfnr.
 
Dette skal man melde fra om hver eneste gang man starter opp å jobbe på anlegget, slik at operatør kan legge dette inn i egen vaktjournal.
Det skal også meldes fra når man avslutter jobben på anlegget. Dette slik at operatør da vet om alarm er tilbake i normal stilling, eller at alarm er utløst pga jobb på anlegg.
 
Om alarmen utløses under arbeid så ring umiddelbart 110-sentralen, telefonnummer 110. Dette slik at vi kan redusere antall unødvendig utrykninger. 
 
Det er anleggets eier som er ansvarlig for drift, vedlikehold og kontroll av anlegget. Eier er også ansvarlig for utkobling av anlegget når det foregår arbeid på og i nærheten som kan utløse alarmen.
 
 

 

studentI disse dager flytter mange elever og studenter på hybel for første gang, og er ikke vant til å tenke på egen sikkerhet. I fjor rykket brannvesen i fylket vårt ut på totalt 4.711 oppdrag, hvor 137 gjaldt brann i bygning og statistikk viser at de fleste branner starter på kjøkkenet.

Vi opplever at  unge mennesker gjerne pleier å sette på en frossen pizza når de kommer sent hjem om natten. Så sovner man eller glemmer av den. Det ender som regel godt, ofte takket være en røykvarsler som alarmerer beboerne.
Å lage mat i komfyren om natten hjemme på hybelen/bofellesskapet gjerne kombinert med alkohol er ikke ufarlig.

Vårt budskap er : Ikke lag mat når du er trøtt eller beruset - da er "take-away" et bedre og tryggere alternativ!

Mange mangler røykvarsler og slukkeutstyr.
I undersøkelse som er gjennomført av Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring, kommer det frem at nær en av fem studenter bor i en bolig uten slukkeutstyr eller uten å vite hvor det er. En av fire studenter har kun en rømningsvei eller de vet ikke om flere.

Dessverre tilbys mange studenter utleieboliger som ikke er godkjent. Det kan være kjellere og loft som er bygget om uten at det er søkt om godkjenning, og dermed kan være potensielle brannfeller.Opptil 10.000 studenter har ikke røykvarsler i boligen sin, viser en undersøkelse.

– Det er bekymringsverdig at så mange utsettes for unødig risiko. Selv om det er boligkø er det viktig å være kritisk til hva man leier.

– Det er huseiers ansvar at fungerende røykvarsler er installert og godkjent slukningsutstyr er tilgjengelig.

Er du bekymret for brannsikkerheten?
Er du usikker på om hybelen din er trygg send en melding om dette på  www.branntips.no.

Vi ønsker alle en trygg og brannsikker studenttid :-)

 

CampingHver sommer ruller ca 150 000 campingvogner og bobiler ut på norske veier. I tillegg camper vi i telt og hytter. Til sammen blir dette mange mennesker som skal bo, sove, hygge seg og lage mat under tildels trange og uvante forhold.

På campingferie bor, sover og koser man seg i til dels trange og uvante omgivelser preget av lett antennelige materialer. Kombinert med bruk av åpen flamme, grill, propan og elektriske apparater gir dette en høy brannrisiko.

- Derfor skal alle campingvogner og bobiler ha installert røykvarsler og brannslokkeapparat. For campingturister som sverger til telt er reiserøykvarsler et fornuftig alternativ.

Påbudt med røykvarsler og brannslokkeapparat i campingvogn og bobil
En brann utvikler seg utrolig raskt i en campingvogn eller et telt. Man har som regel bare få sekunder på å komme seg ut! I alle campingvogner og bobiler der folk sover, skal det være installert røykvarsler. Røykvarsleren monteres i taket, og batteriet byttes minst én gang pr. år. Test røykvarsleren jevnlig. Brannslokkeapparat er påbudt i alle campingvogner og bobiler.

På campingplassen
Når du kommer til en ny campingplass – gjør deg kjent med sikkerhetsreglene. Hvor finner du nærmeste telefon og brannslokkingsutstyr? Er du usikker, spør i resepsjonen. Still krav til sikkerhet på campingplassen!

Hold minst 3 meter avstand
Plasser din campingenhet (campingvogn, telt eller lignende) i god avstand fra dine naboer – helst minst tre meter. For mer permanente installasjoner ("spikertelt", terrasser og lignende) kan kommunen av hensyn til brannsikkerheten ha egne bestemmelser. Spør eieren av campingplassen om hvilke regler som gjelder.

Propan
Sjekk jevnlig propananleggets slanger, rør og koblinger for å unngå lekkasjer. Følg bruksanvisningens retningslinjer for montering, sikkerhetsavstander, bruk og vedlikehold nøye. Propanbeholderen skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme. Gassvarsler er absolutt en fordel å ha i vognen.

Elektriske apparater og el-anlegg
Sjekk at elektriske apparater og elektriske anlegg er i god stand. Pass særlig på at ledninger ikke er skadet. Er du i tvil, spør en autorisert elektriker.

Oppvarming
Ved behov for oppvarming, bruk kun godkjente ovner spesielt beregnet for campingvogner, bobiler eller telt. Åpen flamme må kun brukes ute i friluft, og i sikre omgivelser.

GOD SOMMERFERIE.

SIKRE LØSE GJENSTANDERJo flere ting du har med deg på tur, desto større er sjansen for katastrofale følger. Visste du at den vanligste årsaken til alvorlige skader i trafikken er usikret bagasje og løse gjenstander i bilen? En halvliters drikkeflaske som ligger løst kan faktisk få en vekt på 15 kilo om du bråbremser eller kolliderer i 50 km/t.

Usikret bagasje og løse gjenstander i bilen, er den vanligste årsaken til arlvorlige skader i trafikken?
Det skal ikke så mye til å sikre alle løse gjenstander i bilen. Og hvis hele familien har litt fokus på akkurat dette under hele ferien, så vil det begrense skadene betraktelig ved en eventuell kollisjon.

Riktig pakking i bagasjerommet
Skal du pakke bilen full, er det spesielt viktig å pakke riktig i bagasjerommet. Sett ekstra store og tunge ting lavest mulig og helt innerst mot seteryggen. Dette gir lavt tyngdepunkt og bedre kjøreegenskaper for bilen.

Plasser de letteste tingene ytterst og ikke pakk høyere enn seteryggen med mindre du har gitter i bilen. Bruk også nett og skjerm til å trekke over bagasjen.

Et godt tips
Pakke i bagger, og ikke kofferter. Da er det enklere å utnytte plassen og små hulrom i bagasjerommet. Ikke glem at nødutstyret ditt fortsatt må være lett tilgjengelig når alt er på plass. Varseltrekant og førstehjelpsutstyr legges derfor i front slik at du enkelt får tak i det.

Å bruke litt ekstra tid på å pakke riktig, øker sikkerheten til deg og dine kjære.
Dersom du har skiboks må du vite hvor mye vekt den tåler. Boksen er ikke laget for å bære tung bagasje, og maksvekten bør ikke overskrides.

Tenk nøye på vektfordelingen.
Bilens kjøreegenskaper endres nemlig om den blir for baktung – så sjekk vognkortet for tillatt totalvekt.

Skal du feriere med campingvogn - pass vekten.
Når du kobler en campingvogn til bilen øker bilens bakakseltrykk med mellom 40 og 100 kilo - vekt det er så lett å glemme når bagasjerommet proppes fullt av alt du har av ferieutstyr. Resultatet kan bli at bilens maksimale bakakseltrykk overskrides.
Selv om det er god plass i vogna er det ikke bare å laste inn. Det er viktig at du ikke overskrider vognens maksimalt tillatte vekt.

Ved pakking er det viktig med god planlegging! GOD FERIE.